Hvordan lager du en god revyvise? Vi forteller deg hvordan!

Det finnes dessverre ingen formel for hvordan man lager den geniale revyvisa. I så fall hadde landet vært oversvømt av toppkvalitets revyviser! Det du trenger er Den gode ideen, og det finnes metoder for å lete seg frem til den. De metodene får du her.

Tid
Velg et tema som du vet er aktuelt over lengre tid. For eksempel er SV-skandalen med utdeling av penger til venner en glemt sak sommeren 2013, da finalen skal avholdes. Når du velger idé: Tenk trender. Man kan dele dem inn i kort, mellomlang og lang trend. Lavkarbo-manien er en typisk lang trend. Det samme gjelder all annen problematikk rundt slanking. Den såkalte eldrebølgen er også en lang trend, og selvsagt alle temaer rundt internett, sosiale medier og ny teknologi.

Byutvikling er også en lang trend: Hva skjer med våre storbyer? Hva skjer i Bergen, der de snart ikke kan puste for bare bilforurensning? Hva skjer med våre havneområder – er de blitt lekeplasser for de rike? Er det mulig å gjøre en 2013-versjon av den klassiske visa “På Enerhaugen” – med like stor appell? Hva med treningsmanien – alle skal gå Birken? Hvilke saker egner seg for revyscenen, og vil din vise ha appell til alle nordmenn, og ikke bare i ditt lokale miljø? Dette er ting du må tenke over.

Bruk tid
Når du velger ide, bruk god tid. Sett gjerne av en helg eller to bare til å sanke ideer, reis på hytta eller lån et sted der du kan være ifred, eller om du reiser sammen med andre for å finne en god ide. Husk at en ide ikke nødvendigvis er god fordi den dukker opp i hodet ditt. Derfor bør du teste ideene dine ut på folk som ikke alltid klapper deg på skulderen. Det aller beste er å teste ut ideene på et større publikum. Familien vil alltid rose deg, så de kan du ikke stole på. Ikke gi deg før du har et knippe ideer, og gå videre med de beste. Ikke sensurer de første ideene, men sett alle opp på en vegg med gule Post-It-lapper.

Skriv om noe alle kjenner til!
Husk at det du selv vet, ikke nødvendigvis deles av andre. At en vise har stor relevans, betyr at alle forstår den, og kan relatere til den. Lager du en tekst om ordførerstrid i et lite bygdesamfunn, mister du et stort publikum som ikke aner hva det handler om. Derfor: Bruk bred referanse. Alle i hele landet skal forstå hva det handler om. Det som funker veldig godt lokalt på ditt hjemsted, kan falle fullstendig gjennom for et bredt publikum.

Hvordan skriver du tekst uten å ha melodi?
Mange tekstforfattere har aldri skrevet på annet enn eksisterende melodi, men dette er bare en øvingssak. Er du istand til å skrive en låt på en kjent melodi, klarer du også å skrive uten. Det viktigste for tekstforfatteren er at teksten er sangbar, med en fast rytme som ikke halter. Mange tekstforfattere lager en “melodi” i hodet når de skriver teksten, men overlater musikken til komponisten. Du kan selvsagt også bruke det velbrukte trikset med å skrive tekst på en kjent melodi, men ikke si til noen hvilken melodi det er. Så gir du teksten til komponisten. Dette gjorde f.eks. Harald Tusberg da han skrev “Et lite wienerbrød” (Fra Størens Bakeri) – som ble en stor suksess. Velg selv din måte å gjøre det på.

Refreng eller ikke?
Det er vanlig å ha et refreng i klassiske revyviser, men det er absolutt ikke et must. Husk at det skal være veldig fengende hvis det skal tåle å bli gjentatt mange ganger! Legg heller inn forandringer i refrengene, slik at det blir framdrift i teksten.

De forskjellige klassiske revyvisene
I boken «Sangen om Norge» redegjør Andreas Diesen for de ulike sjangrene innen revyviser:

1. Den privat-sentimentale-visen. Skjebne og drama, som i «Hovedøen» med Kari Diesen og «På Enerhaugen» med Arvid Nilssen.

2. Rablevise. Pludrete viser om en bestemt hendelse, som for eksempel Leif Juster «Sophia Loren» (om filmdivaens Oslobesøk). Hvem har vært på besøk av berømtheter her i landet, som det kan skrives vise om? Og kan en slik vise være aktuell helt fram til 2013 og lenger? Hva er en aktuell sak i din landsdel, eller din by? Og vil denne saken holde seg over tid?

3. Montasjevisen. Flere låter som handler om samme tema.

Husk at vi ikke nødvendigvis er ute etter revyviser som ligner på de gamle. Bruk fantasien og skap noe som er gangbart idag – i vårt moderne Norge. Det sitter en gruppe gode, erfarne komponister og venter på tekstene deres. Husk også at du ikke nødvendigvis må skrive en såkalt “morsom” tekst. Den kan godt være melankolsk, eller bitende, eller satirisk, eller politisk – eller hva du vil.

Hvordan skriver du en revyvise som virkelig slår?
Da overrasker du oss. Da er du original i temavalget, og legger inn en ekstra twist på slutten som overrasker oss. Alle versene har gode punchlines, og er ikke bare transportetapper fram til refrenget. Du bruker kanskje et kjent uttrykk på en helt ny måte, og får teksten til å sitte i øret på alle som hører – og gir dem lyst til å synge med.

 Lykke til!