Hvis man slår opp i en fremmordbok på revy, finner man en interessant definisjon: Et lettere tale- og syngespill, vanligvis løst sammenføyd med spøkefull satire over aktuelle hendelser og personer, og med innflettede utstyrs- og ballettscener.
Første gang noe slikt ble vist på en norsk scene er så vidt man vet på nyttårsaften 1848, og forestillingen het da også ”Nyttårsaften 1848-49”. Det var den danske litterat Erik Bøgh som under et kort norgesopphold skrev og fikk oppført den. Forestillingen beskrev på en morsom og frekk måte livet i Kristiania, og om Bøgh selv kalte forestillingen en tryllefarse, var og ble det en revy.
Det neste året fikk Erik Bøgh satt opp en tilsvarende forestilling i København, og den regnes som den første danske revyen, så vi ligger altså ett år foran danskene.
Den første helnorske revyen ble oppført på Møllergatens teater i 1872 og bar den folkelige tittel: ”Ola Glommen”. Dette var en revy med rød tråd som revyer ofte hadde den første tiden, og som de igjen fikk når man fra 1916 til 1960 skulle prøve å omgå luksus-skatten.
Men selv om disse profesjonelle revyene kan tidfestes eksakt vet man ikke helt når den første studentrevy eller lokal-revy fant sted, men det var sikkert ikke noe senere. For det var nå engang slik at folket ville mores, og revyformen er ofte morskapens fremste virkemiddel.
En revy som alltid nevnes revyhistorisk er ”Tutti Frutti” som ble oppført i 1893 på Eldorado i Torvgaten 9. Den gikk 101 ganger for fulle hus i et lokale som rommet 2000 mennesker, utrolig når man tenker på at byen den gang hadde 160 000 innbyggere. Revyen var skrevet av den store teatermannen Hans Wiers-Jenssen, og selv om det ble en stor suksess og publikum skrek da capo og encore, så ble det med denne ene oppsetningen. Men denne pangsuksessen fikk mange etterligninger og det myldret av revylignende forestillinger der slike kunne spilles.
Det var mange steder der man spilte i revystil, og når man ser bakover i historien, finner man steder som Dovrehallen, Kongshavn bad, Bygdø sjøbad, Bazarhallen, – dette bare i Kristiania eller Oslo! I Trondheim hadde man Hjorten. Den Nathionale scene i Bergen spilte mange revyer tidlig i århundret, mens Tromsø var revyhovedstaden i nord. I det hele tatt fantes det, og finnes det fortsatt, revyliv, yrende og folkelig, over hele landet.
Skrevet av: Andreas Diesen