Er det rett å vurdere skolerevyer på lik linje med profesjonelle? Det har vært tema for debatten i Aftenposten de siste dagene. Her kan du lese deg opp på saken.

Januar er skolerevysesong i hovedstaden. Aftenposten vier mye spalteplass på ungdommene og anmelder alle revyene i området. Debatten startet med et innlegg i Dagsavisen, hvor komiker Sigrid Bonde Tusvik reagerte på avisens toer til Kongshavnrevyen.

– Ingen skole- eller russerevyer fortjener terningkast 2. Skulle man tatt skolerevyer så seriøst, hadde ingen gått over terningkast 4. For så bra er heller ikke de beste på terningen. Det er nå ungdommene har mulighet til å finne sine egne stemmer. Det mener jeg Aftenposten bør hylle, fremfor å poengtere at terningkast 2 skaper engasjement, skriver Tusvik i innlegget.

Les saken: Terningkast én til Aftenposten.

Aftenposten forsvarer karaktersettingen med at det blir mye morsommere dersom man som anmelder setter en høy standard.

– Det er viktig å bruke hele skalaen for å fortelle at noe er bra. Kanskje er ingen av revyene en toer. Det kommer an på hvor godt de leverer. Vi dømmer ut i fra hva de presterer, ikke ut i fra hva som er rettferdig i verden, sier Per Christian Selmer-Andersen til avisen. Han er en av anmelderne som vurderer årets skolerevyer i Oslo-området.

Les saken: Aftenpostens nye skolerevyanmelder varsler høye krav.

Vi i Norsk Revyfaglig Senter har også meldt oss på debatten. I et innlegg i Aftenposten skriver vi at man bør beholde anmeldelsene, men heller kutte terningkastet.

– Det er ingen tvil om at Aftenposten gjør en viktig jobb når de løfter frem skolerevyene. Omtalen i avisen øker statusen til sjangeren og løfter frem talenter som Sigrid Bonde Tusvik, men det går helt fint an å gjøre det uten distraksjon av et terningkast, skriver daglig leder Hanne Vilja Sagmo.

Les saken: Kutt terningkastet, Aftenposten.

Samme dag svarer Aftenpostens anmeldere Bonde Tusvik. Der skriver de at målet deres ikke er å mobbe, men at de heller ikke vil skrive falske anmeldelser.

– Vi  bruke hele skalaen når vi anmelder, ellers lyver vi. Skal Aftenposten bare bruke karakterene 4–6, kan vi like godt kalle det 1–3. Det ville heller ikke blitt særlig godt tatt imot, kan vi forestille oss, skriver de i avisen.

Les saken: Anmeldelsene av skolerevyene vil aldri være rettferdige.

Skolerevyene selv er enige med Norsk Revy. De vil ha anmeldelsene, men gjerne uten tallkarakterer.

– Det er ikke interessant å få en snill anmeldelse bare fordi det er hyggelig. Jeg tror noe av problemet ligger i selve tallet. Får man en toer eller en treer, er det lett å redusere revyen til bare et tall, og dermed glemme mye av det som faktisk står i anmeldelsen. Så jeg mener man godt kan droppe selve tallet, sier revysjef ved Blindern videregående skole, Johan Frich.

Les saken: Skolerevysjefene: vil ha anmeldelser, men gjerne uten tallkarakterer.

Så da gjenstår spørsmålet; hva mener du om vurderingen av skolerevyene?

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.