Er det rett å vurdere skolerevyer på lik linje med profesjonelle? Det har vært tema for debatten i Aftenposten de siste dagene. Her kan du lese deg opp på saken.

Januar er skolerevysesong i hovedstaden. Aftenposten vier mye spalteplass på ungdommene og anmelder alle revyene i området. Debatten startet med et innlegg i Dagsavisen, hvor komiker Sigrid Bonde Tusvik reagerte på avisens toer til Kongshavnrevyen.

– Ingen skole- eller russerevyer fortjener terningkast 2. Skulle man tatt skolerevyer så seriøst, hadde ingen gått over terningkast 4. For så bra er heller ikke de beste på terningen. Det er nå ungdommene har mulighet til å finne sine egne stemmer. Det mener jeg Aftenposten bør hylle, fremfor å poengtere at terningkast 2 skaper engasjement, skriver Tusvik i innlegget.

Les saken: Terningkast én til Aftenposten.

Aftenposten forsvarer karaktersettingen med at det blir mye morsommere dersom man som anmelder setter en høy standard.

– Det er viktig å bruke hele skalaen for å fortelle at noe er bra. Kanskje er ingen av revyene en toer. Det kommer an på hvor godt de leverer. Vi dømmer ut i fra hva de presterer, ikke ut i fra hva som er rettferdig i verden, sier Per Christian Selmer-Andersen til avisen. Han er en av anmelderne som vurderer årets skolerevyer i Oslo-området.

Les saken: Aftenpostens nye skolerevyanmelder varsler høye krav.

Vi i Norsk Revyfaglig Senter har også meldt oss på debatten. I et innlegg i Aftenposten skriver vi at man bør beholde anmeldelsene, men heller kutte terningkastet.

– Det er ingen tvil om at Aftenposten gjør en viktig jobb når de løfter frem skolerevyene. Omtalen i avisen øker statusen til sjangeren og løfter frem talenter som Sigrid Bonde Tusvik, men det går helt fint an å gjøre det uten distraksjon av et terningkast, skriver daglig leder Hanne Vilja Sagmo.

Les saken: Kutt terningkastet, Aftenposten.

Samme dag svarer Aftenpostens anmeldere Bonde Tusvik. Der skriver de at målet deres ikke er å mobbe, men at de heller ikke vil skrive falske anmeldelser.

– Vi må bruke hele skalaen når vi anmelder, ellers lyver vi. Skal Aftenposten bare bruke karakterene 4–6, kan vi like godt kalle det 1–3. Det ville heller ikke blitt særlig godt tatt imot, kan vi forestille oss, skriver de i avisen.

Les saken: Anmeldelsene av skolerevyene vil aldri være rettferdige.

Skolerevyene selv er enige med Norsk Revy. De vil ha anmeldelsene, men gjerne uten tallkarakterer.

– Det er ikke interessant å få en snill anmeldelse bare fordi det er hyggelig. Jeg tror noe av problemet ligger i selve tallet. Får man en toer eller en treer, er det lett å redusere revyen til bare et tall, og dermed glemme mye av det som faktisk står i anmeldelsen. Så jeg mener man godt kan droppe selve tallet, sier revysjef ved Blindern videregående skole, Johan Frich.

Les saken: Skolerevysjefene: vil ha anmeldelser, men gjerne uten tallkarakterer.

Så da gjenstår spørsmålet; hva mener du om vurderingen av skolerevyene?