Aftenposten bør fortsatt anmelde skolerevyene, men det er når de fjerner terningkastet man virkelig behandler aktørene med respekt, mener daglig leder Hanne Vilja Sagmo.

Aftenpostens anmeldelse av skolerevyer har vært debattert de siste dagene. Dette innlegget sto på trykk i samme avis onsdag 31.01.2018. 

Les deg opp på saken: Hvordan vurdere skolerevyer?

Komiker Sigrid Bonde Tusvik skriver i Dagsavisen at Aftenposten tar «generasjon alvor» for alvorlig, og mener at avisens terningkast på skolerevyene er ødeleggende for ungdommene. Aftenposten selv mener de gjør elevene en tjeneste ved å behandle dem på lik linje med de profesjonelle. Begge har på sitt vis rett.

Fordelen med terningkastet er at elevene skjerper seg når noe står på spill. Det gir de noe å strekke seg mot. Dessuten er det et visuelt virkemiddel som på en uhyre effektiv måte forteller leseren hva som er bra og dårlig.

Den åpenbare ulempen er at det er en fordummende vurderingsform: Vi vet hva en toer betyr og trenger egentlig ikke lese begrunnelsen. Men en revy er sjelden bare dårlig. Terningkastet oppfordrer til unyansert skumlesning, noe verken anmelder, leser eller den som anmeldes er tjent med.

Noen liker også konkurransen som følger terningkastet. Det gir dem motivasjon til å delta, og kampen om terningen mellom skolene har helt klart en forenende effekt på elevene. Hva er vel mer samlende enn krig? Det er ikke utenkelig at Aftenposten selv faller for denne dramatikken, og gir spalteplass til skolerevyene.

Men for humoren er terningkastet en skandale. Skolerevyen er den siste kreative arenaen hvor ungdommene får herje som de vil uten innblanding fra lærerne og politikernes kompetansemål.

Det er en viktig scene for utviklingen av norsk humor nettopp fordi de tenker annerledes enn strømlinjede, bunnlinjeorienterte voksne. Men tørr man å gå nye veier når resultatene kan være et spørsmål om overlevelse, slik underskuddet til Kongshavnrevyen er i dette tilfellet?

I Norsk Revy mener vi prosessen er viktigere enn produktet. Selv om det kan være vanskelig for tenåringene å se nå, er det det skapende fellesskapet de kommer til å huske om ti år. For alt vi vet, kan en toerrevy ha en mye bedre kreativ prosess enn en sekserrevy, men dette er selvfølgelig umulig for Aftenposten å vurdere. Det avisen derimot kan gjøre er å bidra til utvikling ved å skrive en kvalifisert tilbakemelding som elevene kan lære av.  Med en konstruktiv anmeldelse hvor det er plass til både ris og ros sørger man for at både prosess og produkt anerkjennes.

Det er ingen tvil om at Aftenposten gjør en viktig jobb når de løfter fram skolerevyene. Omtalen i avisen øker statusen til sjangeren og løfter fram talenter som Sigrid Bonde Tusvik, men det går helt fint an å gjøre det uten distraksjon av et terningkast.

Hanne Vilja Sagmo, daglig leder i Norsk Revyfaglig Senter

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.