Aftenposten bør fortsatt anmelde skolerevyene, men det er når de fjerner terningkastet man virkelig behandler aktørene med respekt, mener daglig leder Hanne Vilja Sagmo.

Aftenpostens anmeldelse av skolerevyer har vært debattert de siste dagene. Dette innlegget sto på trykk i samme avis onsdag 31.01.2017. 

Les deg opp på saken: Hvordan vurdere skolerevyer?

Komiker Sigrid Bonde Tusvik skriver i Dagsavisen at Aftenposten tar «generasjon alvor» for alvorlig, og mener at avisens terningkast på skolerevyene er ødeleggende for ungdommene. Aftenposten selv mener de gjør elevene en tjeneste ved å behandle dem på lik linje med de profesjonelle. Begge har på sitt vis rett.

Fordelen med terningkastet er at elevene skjerper seg når noe står på spill. Det gir de noe å strekke seg mot. Dessuten er det et visuelt virkemiddel som på en uhyre effektiv måte forteller leseren hva som er bra og dårlig.

Den åpenbare ulempen er at det er en fordummende vurderingsform: Vi vet hva en toer betyr og trenger egentlig ikke lese begrunnelsen. Men en revy er sjelden bare dårlig. Terningkastet oppfordrer til unyansert skumlesning, noe verken anmelder, leser eller den som anmeldes er tjent med.

Noen liker også konkurransen som følger terningkastet. Det gir dem motivasjon til å delta, og kampen om terningen mellom skolene har helt klart en forenende effekt på elevene. Hva er vel mer samlende enn krig? Det er ikke utenkelig at Aftenposten selv faller for denne dramatikken, og gir spalteplass til skolerevyene.

Men for humoren er terningkastet en skandale. Skolerevyen er den siste kreative arenaen hvor ungdommene får herje som de vil uten innblanding fra lærerne og politikernes kompetansemål.

Det er en viktig scene for utviklingen av norsk humor nettopp fordi de tenker annerledes enn strømlinjede, bunnlinjeorienterte voksne. Men tørr man å gå nye veier når resultatene kan være et spørsmål om overlevelse, slik underskuddet til Kongshavnrevyen er i dette tilfellet?

I Norsk Revy mener vi prosessen er viktigere enn produktet. Selv om det kan være vanskelig for tenåringene å se nå, er det det skapende fellesskapet de kommer til å huske om ti år. For alt vi vet, kan en toerrevy ha en mye bedre kreativ prosess enn en sekserrevy, men dette er selvfølgelig umulig for Aftenposten å vurdere. Det avisen derimot kan gjøre er å bidra til utvikling ved å skrive en kvalifisert tilbakemelding som elevene kan lære av.  Med en konstruktiv anmeldelse hvor det er plass til både ris og ros sørger man for at både prosess og produkt anerkjennes.

Det er ingen tvil om at Aftenposten gjør en viktig jobb når de løfter fram skolerevyene. Omtalen i avisen øker statusen til sjangeren og løfter fram talenter som Sigrid Bonde Tusvik, men det går helt fint an å gjøre det uten distraksjon av et terningkast.

Hanne Vilja Sagmo, daglig leder i Norsk Revyfaglig Senter