Anne Berit Sivertsen og Tomas Woldseth i Lånkerevyen. Foto: NRS/Marte Fløan Beisvåg.

– Ingen av oss som er med i Lånkerevyen i dag var med å starte Lånkerevyen, og ingen av oss skal legge den ned.

Det sa Anne Berit Sivertsen på revysymposiumet Norsk Revy arrangerte i Trondheim høsten 2016. Hun og Tomas Woldseth var invitert til å fortelle om hvordan de får nye talenter inn i revygruppa.

Se foredraget på Humorportalen.no.

Revybestemora

Lånkerevyen er den mestvinnende revygruppa i NM i revy. De er også en av landets beste på rekruttering. Hva er hemmeligheten?

– Det finnes mange måte å rekruttere på, ifølge Sivertsen. – Det er lett å ta de nærmeste; kjærester, barn og søskenbarn. Derfor er mange revygrupper nærmest rene familieforetak, men tenk på hvilke talenter man går glipp av fordi de ikke har den rette bestemora, sier den drevne revyaktøren.

Derfor startet Lånkerevyen i år 2000 med Litj’Lånkerevyen. Annethvert år inviteres 6. og 7. klassingene ved Lånke skole til å være med i en revyproduksjon. Skuespillerne i Lånkerevyen er instruktører, og barna får bruke revygruppas tekniske arbeidere og apparat.

Det tar tid, men det man sitter igjen med, snart 20 år etter oppstarten, er rundt 270 fornøyde barn og foreldre.

Sivertsen forteller at også Lånkerevyens skuespillere blir bedre av å jobbe med Litj’Lånkerevyen. – Man lærer mye av å lære bort til en 12-åring, sier hun.

God revyskole

En av talentene som ikke hadde funnet veien til revyscenen uten Litj’Lånke, er Tomas Woldseth. Han er kjent fra revynummer som “Trojansk hest”, “Snedig scenebilde” og “Auds Garn og Jarn”.

Se “Auds Garn og Jarn” på Humorportalen.no.

– Det var helt tilfeldig at jeg ble med, forteller han i foredraget. – Jeg skulle egentlig bli fotballproff, men meldte meg på fordi alle andre gjorde det. Nå kommer jeg meg aldri ut av det.

Litj’Lånkerevyen er, ifølge Woldseth, en god revyskole. Man får en enkel og grei innføring i hvordan revy fungerer og får bli kjent med sjangeren.

Man lærer også lagånd. – I Litj’Lånkerevyen lærte jeg å forholde meg til andre folk, forteller Woldseth. Som rekrutt forsto han raskt hvor mange man er avhengige av før sceneteppet kan gå opp.

Saken fortsetter etter bildet. 

Christer Nilsen startet sin revykarriere i Litj’Lånkerevyen og er i dag leder av Lånkerevyen. Her fra Norsk Revyfestival 2015 hvor han spilte i “Brudgom te låns” med Maya Berg. Foto: NRF/Tor Arne Viken.

Stiller krav

En av årsakene til den bratte læringskurven, er Lånkerevyens postulater. Dette er interne regler i revygruppa som skal sikre et godt inneklima.

– Vi stiller krav til alle som blir med Litj’Lånkerevyen, forteller Sivertsen i foredraget. Dette gjelder både oppmøte og oppførsel.

Både foreldre og barn får tydelig beskjed ved oppstart at fravær påvirker hele gruppa. Om man ikke møter på øvelse går dette utover alle andre som er med i samme nummer.

– Det forventes også at alle som er med i Litj’Lånke er snille med hverandre. Skal man være med må man vise lagånd. Vi skal ikke ha noen slemme med i revygruppa, forteller Sivertsen.

Se foredraget