Lørdag oppsummerte humorkritiker Anders Holstad Lilleng det han mener er revyåret 2018. Foruten en kort hilsen til Lånkerevyen, Kvitter fra Knotten og Kveli Rånes Bremseth i første avsnitt, er resten av teksten rettet mot Norsk Revy og det vi har gjort i år.

Eller for å være mer konkret, forestillingen vi satte opp i Olavshallen 23.-24. november, «En latterlig helaften». En forestilling Holstad Lilleng har lite til overs for – og som han heller ikke var tilstede på.

Les anmeldelsen (for abonnenter): Norsk revy med voksesmerter.

Som humorkritiker er det selvfølgelig helt naturlig at Holstad Lilleng anmelder forestillingen, og han er i sin fulle rett til å mislike det han ser. Humor er subjektivt og som arrangør må vi tåle å få dårlige anmeldelser uten å gå i forsvar. Noen av innvendingene er vi faktisk enige med ham i.

Men, det er flere aspekter i teksten til Holstad Lilleng som er såpass problematiske at de krever et motsvar.

Først og fremst det åpenbare: teksten er en anmeldelse av én forestilling, ikke en oppsummering av revyåret. Som humorkritiker og revykjenner, vet Holstad Lilleng godt at det har skjedd langt mer på trønderske revyscener dette året enn det som utspilte seg i Olavshallen for to uker siden.

Å skjære hele det trønderske revyåret over denne ene kammen er urettferdig ovenfor de hundretalls aktørene som har vært i sving i året som har gått. Da får man heller kalle en spade for en spade, selv om anmeldelsen kommer to uker etter forestillingen ble spilt.

For det andre er revy, som all annen scenekunst, best sett fra salen. Det tror vi nok Holstad Lilleng er enig med oss i. Likevel er anmeldelsen av forestillingen basert på et opptak gjort tilgjengelig på Humorportalen.no. Samme arbeidsmetode hadde han da han i sommer ga en knusende dom over Humorfestivalen i Hemne, hvor anmeldelsen var basert på opptak revygruppene selv hadde gjort og som kun var ment for arrangøren.

Det er ikke sikkert Holstad Lilleng hadde likt forestillingen noe bedre om han hadde vært i Olavshallen da den ble spilt, eller om han hadde dratt til Hemne, men av respekt for aktørene bør det være et minimumskrav for Adresseavisens anmeldere at de faktisk møter opp på det de skal vurdere.

For det tredje er Holstad Lilleng bekymret for at Trøndelag fylkeskommune har sløst bort penger på mentorprogrammet Revydoktoren, som vi i Norsk Revy har arrangert i år. Basert på dette ene nummeret i «En latterlig helaften» avskriver han prosjektet som en fiasko.

Revydoktoren handler om mye mer enn det å lage fiks ferdige revynummer. Det er en langvarig prosess hvor kompetanse skal bygges over tid. Om Holstad Lilleng ikke likte det han så på opptaket av forestillingen, er helt irrelevant for om prosjektet er vellykket eller ikke. Resultatene av Revydoktoren ser vi først når revygruppene har fått jobbe med det de har lært. Det tar tid å bli god.

Som nasjonalt fagsenter for revy og arrangør av en av landets største humorfestivaler forbeholder vi oss retten til å gape høyt og være ambisiøse. Heller det og risikere å trå feil enn å stå på stedet hvil, og Anders Holstad Lilleng er hjertelig velkommen til å si sin mening om det vi gjør.

Men, da må han møte opp og være i salen når det skjer. Vi skal sette over kaffen i god tid før forestillingen starter.

Dette innlegget sto på trykk i Adresseavisen 13.12.18.