Folkeskikk på revyscenen og i politisk virke – er det det samme?

Det har stormet rundt Norsk Revyfestival og revygruppa Asylrevyen etter at revynummeret «Nyttårstalen» ble spilt i NM i revy forrige helg. Nummeret parodierer politikere som har gjort personlige tabber som overskygger politikken Erna prøver å presentere i sin nyttårstale.

Parodiene er overdrevne og gir et lite flatterende bilde av våre folkevalgte.

Abid Raja går ut i Dagbladet 16.07.19 og maner til folkeskikk på landets humorscener. Ja, folkeskikk er en viktig rettesnor, og revyscenen skal ikke bli en mobbearena, men folkeskikk gjelder også for landets politikere.

Revyen har et viktig oppdrag med å speile sin samtid og sparke oppover. Asylrevyen forsvarer sine overdrivelser med at her overgår virkeligheten fantasien: det politikerne har drevet med på privatlivet de siste årene viser at vanlig folkeskikk tydeligvis ikke gjelder for våre fremste menn og kvinner.

Skandalene hos politikere står i kø og noen havner sågar i retten. Det er nok å nevne både reiseregninger, sexovergrep og #metoo. Alt dette er gjort på privaten, mens de utøver verv som våre fremste folkevalgte.

Er dette god utøvelse av folkeskikk eller har vi andre lover for folkevalgte? Jeg kjenner ingen som har forbrutt seg på noe av disse overnevnte eksemplene eller havnet i retten. Er det da rart at landets revyscener speiler dette bildet fra scenen?

I «Nyttårstalen» tok Asylrevyen fra Bodø for seg trønderske toppolitikere, og i sluttpoenget konkluderer Erna med at «å ta med trøndere i regjering – den feilen gjør jeg aldri igjen!». «Der fikk vi den», overhørte jeg min sidekvinne, en trønder, si under NM i revy.

Det er ikke underlig at de hardeste skytsene kommer fra Nord-Norge. Dess lengre unna du sitter, dess hardere blir parodiene og det er lettere å forsterke stigmaene rundt personen. Trønderne er fornærmet på vegne av Trine Skei Grande, og generelt tar vi ikke våre egne politikere så hardt fordi vi kjenner dem som hyggelige folk.

Et annet moment er nedbygging av distriktene, der sentralmakta legger ned både politi, skattekontor, NRK-kontor etc. Dette blir avspilt på landet revyscener og det kommer til å komme mer korreks fra revygruppene i årene som kommer, nettopp fordi politikerne fjerner både seg selv og statlige institusjoner fra folket.

Revyens oppgave er å speile sitt samfunn og sparke oppover. Det gjør Asylrevyen i «Nyttårstalen». Når maktfolket selv glemmer god folkeskikk er det humorens oppgave å si ifra, og da må politikerne tåle å se seg selv i speilet.

Hanne Vilja Sagmo, daglig leder i Norsk Revy

Daglig leder i Norsk Revy og sjef for Norsk Revyfestival, Hanne Vilja Sagmo, mener det er humorens oppgave å si ifra når maktfolket glemmer god folkeskikk. Foto: Tor Ivar Viken/NRF.