Skirevyen, med nummeret «Bakvendtland», vant pris for beste tekst under NM i revy 2017. Foto: NRF/Tor Ivar Viken.

Tekstsamlinger

For å få til et eierforhold til revyen, er det viktig at alle deltar så mye som mulig i tekstarbeidet. Det er her grunnmuren for revyen bygges, og hvis man ikke deltar her, vil man fort miste mye av meningen bak tekstene. Det er selvsagt svært bra hvis noen skriver tekster på egen hånd, men det er viktig at de blir lagt fram for tekstgruppen slik at
de får gi respons på dem.

Det er mange måter å organisere tekstsamlingene på. Det kan fungere godt at gruppen er samlet mens man koker ihop ideer, men det er nok ikke den beste arbeidsmåten når tekstene skal skrives ut. Da kan det være ideelt å gå i mindre grupper og jobbe med utkast som presenteres for hele gruppa etter en tid. I denne fasen er det stort fokus på prosessen, og det er viktig at man får kommentarer (respons) på det man produserer.

Slike tekstgrupper har en del til felles med såkalt prosessorientert skriving (snakk med norsklæreren din). Her er noen gode råd til hvordan man gir respons.

  • Finn alltid noe positivt, og begynn tilbakemeldingen med det positive.
  • Formuler kritikk som spørsmål: Hva om du…? Er det mulig å gjøre sånn og sånn?
  • Den/de som mottar responsen bør notere ned tilbakemeldingene slik at man husker dem. Dette er viktigere enn å imøtegå kritikken.

En morsom måte å jobbe med tekst på, er at man sitter i grupper på 3-5 personer. Man har en del utkast til tekster som de ulike gruppene jobber med. Når man står fast på en tekst, sender man denne videre til neste gruppe slik at den kan jobbe videre med den. På denne måten kommer alle ideer til overflaten, og tekstene kan utvikle seg i de merkeligste retninger.

Improvisasjon

En litt annerledes revyskaping kan være å finne frem det du er best til. Alle har noe som er unikt; morsomme ansiktsuttrykk, morsom gange, morsomt språkbruk, dialekter, rare lyder, hysterisk latter, original sminke, rare klær etc. Hvis man klarer å lage sin egen figur (gjerne foran et speil eller i et fellesskap) kan man utvikle original fysisk humor. Dette snur revyskapinga på hodet, slik at nummeret kan lekes fram bit for bit. Man må ikke låse prosessen med å skrive teksten først – alltid.

Dette blir en form for improvisasjon der lagarbeid kan bli nøkkelen til et toppnummer. Et godt eksempel er Monty Pythons  ”The Ministry of Silly Walks” eller ”10 måter å si Kari Bremnes på” med Bård Tufte og Harald Eia i Team Antonsen.

Hvor ofte?

Det beste er nok å ha tekstsamling minst én gang i uka, helst to. Blir det sjeldnere enn dette, er det lett at man glemmer tekstene fra gang til gang, slik at man må begynne på nytt igjen. Men her er det ingen fasit, og det er kanskje en idé å ta en tekstuke der alle norsktimer pluss fritiden brukes til tekstskriving? Da vil man få en skikkelig intensiv uke som kan resultere i mange tekster.

Husk; tekster blir ikke til av seg selv. Man må faktisk skrive dem ned!

Tema

Hva skal en revytekst handle om? I en skolerevy er det naturlig å ta opp ting som opptar deltagerne. Se for dere ulike situasjoner dere er i daglig, og se for dere ulike karakterer i de situasjonene.

Det er viktig å ha en vær varsom-plakat i bakhodet. Ikke alt egner seg på en scene – det er for eksempel ikke stedet for å viderebringe sladder og baksnakking. Man kan heller ikke harselere med navngitte personer hvis man ikke er helt sikker på at vedkommende tåler det. Vær bevisst på at scenen er et sterkt våpen, da unngår man å sårer noen (verbalt, vel å merke).

Spark oppover og ikke nedover, er en leveregel innen revy. Spøk gjerne med makt og posisjoner, men ikke gjør narr av svake grupper.

Revysjangre

Spellaget Gauken under NM i revy 2017. Foto: NRF/Tor Ivar Viken.

Alle revyer bør ha en god og gjennomtenkt oppbygging av revyen, og det er viktig med variasjon. Den tradisjonelle revyen består av sanger, monologer, sketsjer og gjerne noen mindre gags, men her står revyen fritt til sjangerovergripende nummer. Dans og musikk gjør seg også bra!

Åpningsnummeret: Dette nummeret skal sette standard for resten av revyen, og bør være intensivt og friskt. Etter åpningen er det lurt å ta tempoet litt ned, kanskje med en sketsj eller en monolog. Etter dette bygges revyen opp mot en til to nye topper, før avslutningsnummeret topper det hele. Husk at det er de siste numrene
publikum husker.

Har man valgt instruktør, er det den som setter opp rekkefølgen i revyen.

Et godt revynummer
  • Er ikke lengre enn 4 minutter.
  • Situasjonen, temaet og karakteren svarer raskt på : Hvem, hva og hvor
  • Bygger opp under en handling, som igjen utvikler seg mot en spenningstopp – før vendepunktet kommer (gjerne et overraskende et).
  • Har karakter og tekst som samsvarer.

Originalitet og aktualitet er stikkord for all god tekst!

En god sketsj

Situasjonen (hvor er vi?), tema (hva handler dette nummeret om?) og karakterene (hvem?) introduseres raskt og handlingen beveger seg framover. Alle på scenen må ha en funksjon i sketsjen.

Følg en ide og skjær bort alt ”daukjøtt” og sidespor. Bygg opp spenningen og kom med et godt og uventet sluttpoeng!

En god monolog

Fremføres av en person, helst her og nå, altså i presens. Karakteren og teksten bør samsvare. Stand-up skiller seg fra monologen ved at da spiller du deg selv og snakker om det som opptar deg – både i fortid og framtid, og du kan skyte i alle retninger.

En god revyvise

Bør ha god rytme og fengende refreng. Det skal være samsvar mellom melodi og tekstens innhold. Visene skal også fortelle en historie med retning og dramaturgi.
Å lage egne melodier er kanskje ikke så vanskelig som du tror?

NB: Husk TONO-avgift dersom du bruker noen annens melodi. Les mer om det her.