FRA TEKST TIL SCENE

Alle tekster er ferdige eller nesten ferdige, om litt skal de opp på scenen, men hvordan? I en revyoppsetting er det denne fasen som gir oss inntrykk av hva vi har å komme med. Vi har tekstene og ideene om hva vi ønsker skal bli presentert fra scenen premierekvelden.

I denne leksjonen skal vi se på hva, og ikke minst hvem, som skal til for at tekstene skal  komme til liv på scenen.

Tekstene

Ideene en har hatt underveis er skrevet ned. De er kommet ut som sanger, sketsjer, monologer, dialoger, danser, osv. I denne fasen kan vi stryke mye og forandre mye i tekstene. Det er først når en prøver seg på scenen, at en vet om teksten fungerer eller ikke.

Fordeling av roller

• Hvem vil synge?
• Hvem kan og vil danse?
• Hva er vi gode på?
• Vil du ha monologer?
• Skal alle ha like mange nummer hver?

Kent Are Amundsen i Malangsrevyen har skrevet om hvordan man fordeler roller i revy på Scenefolk.no. Les artikkelen her.

Skuespillerne

Å delta som skuespiller krever disiplin. Som oftest er dette folk som har ønsket seg roller i oppsettingen, og som har lyst til å stå på scenen. Likevel er det viktig å tilpasse rollene til den enkelte. Bruk punktene ovenfor.

Som skuespiller har du et særlig ansvar for å:

• Lære tekster så fort som mulig
• Ta imot instruksjon eller komme med ideer i samråd med instruktør. Alt som gjelder deg og din rolle har du ansvar for så lenge annen beskjed ikke blir gitt.
• Gjør teksten om til din egen (den som har skrevet teksten kan ikke forvente at du skal innfri hans eller hennes fantasifigur)
• Spør om råd underveis
• Repetere og terpe

Instruktøren

Han/hun må få en grundig gjennomgang på hva som tenkes rundt oppsettingen. Det er viktig at denne personen får vite hva dere ønsker å formidle med revyen.

En instruktør må kjenne tanken i oppsettingen. Det er fort gjort å legge instruksjon som i det ferdige resultatet kan virke fremmed for aktørene og oppsettingen for øvrig. Bruk gjerne en instruktør med litt erfaring og som tør skjære bort daukjøtt og dårlige nummer.

Musikere

Disse må leies inn i god tid før forestilling. Gode lokale musikere er ofte svært opptatt.
Det er også viktig at en av musikerne, gjerne en pianist, blir forespurt om å fungere som repetitør.

Kostymefolk

Snakk med to stykker som har interesse for dette. Ta de med på råd sammen med instruktøren tidlig i prosessen.

Disse to må selv ha ansvar for de oppgavene de blir tildelt. Trenger de flere, må de kunne skaffe disse tilveie selv. Her tenkes det spesielt på produksjon av ting, og likeledes om det er behov for påkledere under forestillingene.

Sminkører

Her gjelder stort sett det samme som for kostymefolkene. De som skal sminke, må ha litt kjennskap til teatersminke og lyssetting.

 

 

Lyd/lys

Her leies det inn folk som har god greie på sitt felt. Amatørrevyer rundt omkring har ofte svært gode folk på dette området.

Scenearbeidere

Spør to til tre personer som er til å stole på. Dette er svært viktig. Scenearbeiderne må være til stede tidlig i produksjonen og ha et tett samarbeid med instruktør. Gjennom en produksjon kan det ofte komme frem ideer som senere må forkastes, eller at en i siste liten ser en løsning på et scenemessig problem.

Scenearbeiderne må da ha tid til disposisjon, samt at de må være kjent med instruktør slik at de tørr å gå i diskusjoner. Alt som hører til det scenografiske bilde er scenearbeidernes ansvar. Klarer de ikke å skaffe ting som er nødvendige, må de kanskje lages.

Hva skal den enkelte ha ansvar for, og når må de enkelte være på plass
under øvelsene?

Disse spørsmålene vil være til hjelp under en produksjon. Noen ganger kan det være greit at skuespillerne selv tar ansvar for deler av produksjonen f. eks med kostyme og rekvisitter, andre ganger ikke.

 

SCENOGRAFI – KOREOGRAFI – MUSIKK

Vi har nå kommet så langt at vi snart skal innta scenen. Vi begrenser denne leksjonen til å omhandle hva vi mener er viktig med tanke på å heve et nummer til noe bedre.

En god tekst kan bli enda bedre hvis en velger å ta i bruk følgende elementer:

Scenografi og lys

Brukes som betegnelse på de rammene en skaper på scenen. Scenografien i en oppsetting skal fortelle noe om revyen.

Sørg for at scenografien skaper den riktige stemningen i nummeret. Deler av scenografien kan bli brukt til bakgrunn i enkelte nummer. Andre ganger lyssetter en deler av scenen slik at en kan forsterke et budskap. Man kan bytte ut deler, snu en vegg osv.
Er dere så heldige å ha en design- og håndverkslinje på skolen, er det lurt å kontakte de.

Koreografi

Brukes som et begrep på bevegelser satt i system. Det kan være med eller uten musikk eller vokal.

Dans, tenker mange når en ser dette ordet, og det er en naturlig del av koreografien, men ingen likhetstegn. Vi bruker koreografi om de bevegelsene som en legger til en tekst og som må øves inn og synkroniseres.

Musikk

Det er musikk om den spilles av en eller flere, live eller på CD. Lyd eller musikk gir assosiasjoner. Det virker forsterkende, sentimentalt, opphissende eller dempende.

Musikk gir større muligheter for variasjon i det sceniske uttrykket. Fra den enkle visa med kassegitar til det storslagne sceneshowet med storband og glitrende kostymer. Om dere velger et enkelt piano, band eller playback kommer an på forestillinga.

Musikken kan binde sammen forestillinga, fungere som forspill for å sette stemning, gir skuespillere bedre tid på scenen og sparer publikum for pinlig stillhet. Det er viktig at kapellmesteren følger produksjonen fra et tidlig tidspunkt.

Husk TONO-avgift dersom dere benytter andres melodier! Les mer om det her.