Det er mye å tenke på når tekstene skal komme til liv på scenen. Her er Vollbo Revylag under NM i revy 2017. Foto: NRF/Tor Ivar Viken.

FRA TEKST TIL SCENE

Alle tekster er ferdige eller nesten ferdige, om litt skal de opp på scenen, men hvordan? I en revyoppsetting er det denne fasen som gir oss inntrykk av hva vi har å komme med. Vi har tekstene og ideene om hva vi ønsker skal bli presentert fra scenen premierekvelden.

I denne leksjonen skal vi se på hva, og ikke minst hvem, som skal til for at tekstene skal  komme til liv på scenen.

Tekstene

Ideene en har hatt underveis er skrevet ned. De er kommet ut som sanger, sketsjer, monologer, dialoger, danser, osv. I denne fasen kan vi stryke mye og forandre mye i tekstene. Det er først når en prøver seg på scenen, at en vet om teksten fungerer eller ikke.

Fordeling av roller
  • Hvem vil synge?
  • Hvem kan og vil danse?
  • Hva er vi gode på?
  • Vil du ha monologer?
  • Skal alle ha like mange nummer hver?

Kent Are Amundsen i Malangsrevyen har skrevet om hvordan man fordeler roller i revy på Scenefolk.no. Les artikkelen her.

Skuespillerne

Å delta som skuespiller krever disiplin. Som oftest er dette folk som har ønsket seg roller i oppsettingen, og som har lyst til å stå på scenen. Likevel er det viktig å tilpasse rollene til den enkelte. Bruk punktene ovenfor.

Som skuespiller har du et særlig ansvar for å:

  • Lære tekster så fort som mulig
  • Ta imot instruksjon eller komme med ideer i samråd med instruktør. Alt som gjelder deg og din rolle har du ansvar for så lenge annen beskjed ikke blir gitt.
  • Gjør teksten om til din egen (den som har skrevet teksten kan ikke forvente at du skal innfri hans eller hennes fantasifigur)
  • Spør om råd underveis
  • Repetere og terpe
Instruktøren

Han/hun må få en grundig gjennomgang på hva som tenkes rundt oppsettingen. Det er viktig at denne personen får vite hva dere ønsker å formidle med revyen.

En instruktør må kjenne tanken i oppsettingen. Det er fort gjort å legge instruksjon som i det ferdige resultatet kan virke fremmed for aktørene og oppsettingen for øvrig. Bruk gjerne en instruktør med litt erfaring og som tør skjære bort daukjøtt og dårlige nummer.

Musikere

Disse må leies inn i god tid før forestilling. Gode lokale musikere er ofte svært opptatt.
Det er også viktig at en av musikerne, gjerne en pianist, blir forespurt om å fungere som repetitør.

Bruk folk som kan litt sminke fra før, Her er Malin Bremseth og Pål Tyholt i Lånkerevyen. Foto: NRS/Marte F. Beisvåg.
Kostymefolk

Snakk med to stykker som har interesse for dette. Ta de med på råd sammen med instruktøren tidlig i prosessen.

Disse to må selv ha ansvar for de oppgavene de blir tildelt. Trenger de flere, må de kunne skaffe disse tilveie selv. Her tenkes det spesielt på produksjon av ting, og likeledes om det er behov for påkledere under forestillingene.

Sminkører

Her gjelder stort sett det samme som for kostymefolkene. De som skal sminke, må ha litt kjennskap til teatersminke og lyssetting.

 

 

Lyd/lys

Her leies det inn folk som har god greie på sitt felt. Amatørrevyer rundt omkring har ofte svært gode folk på dette området.

Scenearbeidere

Spør to til tre personer som er til å stole på. Dette er svært viktig. Scenearbeiderne må være til stede tidlig i produksjonen og ha et tett samarbeid med instruktør. Gjennom en produksjon kan det ofte komme frem ideer som senere må forkastes, eller at en i siste liten ser en løsning på et scenemessig problem.

Scenearbeiderne må da ha tid til disposisjon, samt at de må være kjent med instruktør slik at de tørr å gå i diskusjoner. Alt som hører til det scenografiske bilde er scenearbeidernes ansvar. Klarer de ikke å skaffe ting som er nødvendige, må de kanskje lages.

Hva skal den enkelte ha ansvar for, og når må de enkelte være på plass
under øvelsene?

Disse spørsmålene vil være til hjelp under en produksjon. Noen ganger kan det være greit at skuespillerne selv tar ansvar for deler av produksjonen f. eks med kostyme og rekvisitter, andre ganger ikke.

 

SCENOGRAFI – KOREOGRAFI – MUSIKK

Bragrevyen vant beste sceneprestasjon under NM i revy 2017. Foto: NRF/Tor Ivar Viken.

Vi har nå kommet så langt at vi snart skal innta scenen. Vi begrenser denne leksjonen til å omhandle hva vi mener er viktig med tanke på å heve et nummer til noe bedre.

En god tekst kan bli enda bedre hvis en velger å ta i bruk følgende elementer:

Scenografi og lys

Brukes som betegnelse på de rammene en skaper på scenen. Scenografien i en oppsetting skal fortelle noe om revyen.

Sørg for at scenografien skaper den riktige stemningen i nummeret. Deler av scenografien kan bli brukt til bakgrunn i enkelte nummer. Andre ganger lyssetter en deler av scenen slik at en kan forsterke et budskap. Man kan bytte ut deler, snu en vegg osv.
Er dere så heldige å ha en design- og håndverkslinje på skolen, er det lurt å kontakte de.

Koreografi

Brukes som et begrep på bevegelser satt i system. Det kan være med eller uten musikk eller vokal.

Dans, tenker mange når en ser dette ordet, og det er en naturlig del av koreografien, men ingen likhetstegn. Vi bruker koreografi om de bevegelsene som en legger til en tekst og som må øves inn og synkroniseres.

Musikk
Kapellmester Ole Erik Ulvin under Norsk Revyfestivals forestilling i Olavshallen i 2017. Foto: NRS/Marte F. Beisvåg.

Det er musikk om den spilles av en eller flere, live eller på CD. Lyd eller musikk gir assosiasjoner. Det virker forsterkende, sentimentalt, opphissende eller dempende.

Musikk gir større muligheter for variasjon i det sceniske uttrykket. Fra den enkle visa med kassegitar til det storslagne sceneshowet med storband og glitrende kostymer. Om dere velger et enkelt piano, band eller playback kommer an på forestillinga.

Musikken kan binde sammen forestillinga, fungere som forspill for å sette stemning, gir skuespillere bedre tid på scenen og sparer publikum for pinlig stillhet. Det er viktig at kapellmesteren følger produksjonen fra et tidlig tidspunkt.

Husk TONO-avgift dersom dere benytter andres melodier! Les mer om det her.

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.