Den siste arbeidsuka før jul fikk Nasjonalbiblioteket besøk fra Norsk revyfaglig senter. Deler av det revyhistoriske arkivet er deponert i Rana. Nå skal det vekkes til live.

Det spilles revy i hver minste krok av landet. Revyscenen har vært folks talerstol og veggavis i over 100 år. Norsk Revyfaglig Senter koordinerer innsamling, arkivering og forsvarlig bevaring av alt revyhistorisk materiale i Norge, både nytt og historisk stoff.

I 2005 inngikk NRS avtale med Nasjonalbiblioteket om bevaring i Rana, og to arkivskap med materiale reiste fra Høylandet til Langneset. Her finnes løse tekster, manus, plakater, programmer, lydopptak, video og presseklipp i skjønn forvirring, som det ville blitt sagt på revyspråk.
Hanne Sagmo fra Revyfaglig senter og Bjørn Skjesol fra fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag hadde klare ønsker for det videre samarbeidet: revymaterialet må gjøres synlig og søkbart for brukerne. Så langt er 172 av ca 1000 mapper registrert og søkbare i Bibsys, men etter jul setter Nasjonalbiblioteket inn større ressurser for å få fortgang i arbeidet.

“Det ideelle ville vært å ha materialet digitalisert med mulighet for å søke i tekstene,” sier Hanne Sagmo.

“Men det viktigste er at materialet blir registrert og synlig. Vi har kontakt med universitets- og høgskolemiljøet gjennom Idéportalen.no, der studenter kan finne prosjekter, og prosjekter kan finne studenter. Vi ønsker at det skal forskes på det unike materialet vårt, enten utgangspunktet er historie, pedagogikk, teatervitenskap eller samfunnsfag. Revy handler ikke bare om teater, men om Norge.”