Så bra at dere vil sette opp revy! I den første leksjonen skal vi se på hva dere må tenke på i oppstartsfasen. Først ut er de viktige rollene i en revyoppsetting.

Last ned gratis informasjonshefte: ABC for revy.

Revysjefen

Alle revyer må ha en person som er ansvarlig for at det som skal gjøres blir gjort. Revysjefen er oppsettingens ansikt utad. Revysjefen bør ha et tett samarbeid opp mot skolen, slik at man kan få benytte lokaler og utstyr til tekstskriving, komposisjon og øvelser. Denne kontakten kan gå direkte til rektor eller gjennom norsklærer dersom revyen er særemne.

Revysjefen og økonomiansvarlig fungerer som et slags lederteam i revyprosessen. I tillegg bør markedssjef og inspisient være i dette lederteamet.

Hvem skal velges til revysjef?

Det er nyttig at den som blir valgt har erfaring fra revy, men dette er ingen forutsetning. Husk at det er instruktøren som skal ta seg av de kunstneriske valgene. Det er mye viktigere at den som skal være sjef for en revyoppsetting er strukturert og kan delegere oppgaver. Det er svært mye som må ordnes, og det er viktig at revysjefen greier å holde oversikten. Dette innebærer at han eller hun ikke kan gjøre alt selv, her kommer delegeringen inn.

Husk at det å være revysjef er et lederansvar, derfor bør denne personen ha lederegenskaper.

Revysjefen og resten av lederteamet (økonomi, markedsføring og inspisient) bør velges på et allmøte der de som er interesserte i å være med på revyen møter. Vær oppmerksom på at det å påta seg slike jobber medfører mye av både ansvar og arbeid. Det er derfor lurt å be skolen om en attest på at man har hatt denne jobben, slik at man kan føre dette opp på CVen. Det kan hende at revysjefen ikke bør være med for mye på scenen, da kan det bli for mye å gjøre.

Instruktør

Instruktøren har til oppgave å foreta de kunstneriske valgene som er nødvendig i en revyoppsetting. Man bør velge en utenfor skolerevyen til dette, fordi instruktøren av og til må ta avgjørelser som kan være upopulære hos noen – for eksempel stryke en tekst fra oppsettingen. Det er lurt å gå ut tidlig med forespørsel til personer som kan være aktuelle, selv om instruktøren først kommer inn i oppsettingen når man begynner å øve på scenen.

Det er lurt å spørre noen som er interessert i revy og har erfaring fra dette eller annet teaterarbeid. Noen større skolerevyer leier inn koreografer og sanglærere i tillegg, men på en vanlig skolerevy er det instruktøren som fungerer i disse rollene også. Det er videre viktig å huske på at den som er instruktør bør ha betalt for jobben. Det er lurt å bli enig om pris før man engasjerer noen.

Inspisient

En inspisient er instruktørens høyre hånd og disse jobber tett sammen. Inspisienten sørger for å sette opp øvingsplaner, slik at alle involverte vet når og hvor de skal inn i produksjonen.

Inspisienten sørger for at kostymer og rekvisitter er på plass, og at teknisk (lys/lyd) også er på plass. Vedkommende har ansvaret for at alle vet hva de skal gjøre, og når de skal komme inn. Inspisienten er den som vet og kan mest om forestillinga, og er den som bestemmer når alt er klart og forestillinga kan starte.

Inspisienten er den som gjør alle notater om endringer underveis, og sørger for at alle er oppdatert.

Økonomiansvarlig

Det er en kjent sak at en skolerevy vil kunne få et betydelig budsjett. Utgiftssiden vil kunne bli høy, men det er viktig å balansere denne i forhold til forventet inntekt (en god idé kan være å etablere skolerevyen som en elevbedrift).

Denne manualen er beregnet på en amatørrevy med lavt budsjett, slik at man skal kunne sette opp revy uansett hvor man befinner seg i landet. De viktigste utgiftspostene i en skolerevyoppsetting er:

• Instruktør
• Leie av lokale
• Leie av lyd/lys

Det er viktig at økonomiansvarlig for oppsettingen setter opp et budsjett slik at man ikke risikerer å gå i underskudd på prosjektet.

For å sikre revyoppsettingen økonomisk, er det flere steder man kan søke om støtte. En mulighet er å søke skolen eller kommunen/fylkeskommunen om en underskuddsgaranti. Det finnes fond i enkelte fylkeskommuner som dekker eventuelle underskudd for ungdomsarrangementer.

Videre kan man søke om pengestøtte i lokalt næringsliv og hos lag og organisasjoner. Dessuten finnes det mange fond som støtter kulturarrangement for ungdom, som f. eks Frifond. Les mer om støtteordninger her.

Ta kontakt med oss dersom du trenger hjelp med noe.

Markedsføring/PR

Tidlig i revyproduksjonen er alle fokusert på å komme i gang med tekstproduksjon for å få til en best mulig revy. Men det blir ingen bra revy hvis man ikke har noe publikum! Det er for sent å begynne å tenke på markedsføring to uker før premieren, for da er alle som er involvert i revyen travelt opptatt med oppgaver på scenen. Derfor er det viktig å tenke på hvordan man vil markedsføre revyen så tidlig som mulig.

Det er lurt å peke ut noen som kan være ansvarlig for markedsføringen, dette kan gjerne være noen som ikke er med på revyoppsettingen. Hvis man har en markedsføringsklasse på skolen, vil jo en slik oppgave være midt i blinken for denne. Hvis det er en gruppe som har skolerevy som elevbedrift, vil man kunne få hjelp og tips til markedsføring bl.a. fra sin mentor.

Hvis man ikke henter inn hjelp til markedsføringen, er det lurt at to personer i revygruppa får denne oppgaven.

Ting å tenke på:

• Kontakte lokalaviser og radio/tv (det kan hende man må mase litt)
• Lage plakat
• Annonsering
• Facebook: Lag en egen side for revygruppa og opprett et arrangement. Skap engasjement ved å poste bilder og videoer fra øvinger. Kanskje får dere startet en debatt ved å legge ut biter av tekster?
• Lokalavisa og kommunene har ofte kalender hvor man kan legge inn arrangement. Dette gjelder papir og nett.
• Mange lokalaviser har også spalter hvor man kan bli intervjuet om sitt arrangement
• Det er også svært viktig å gjøre revyen synlig i skolen, slik at de andre elevene og de ansatte blir nysgjerrig på hva som foregår. Arranger små stunts der dere viser dere fram, f. eks på åpen skole og lignende fellesarrangementer.
• Det er også lurt å lage en liten happening så snart dere har navnet på revyen klart.

Viktige trinn i oppstartfasen

Allmøte

Når man skal sette opp en revy på skolen, er noe av det første man gjør å holde et allmøte. Her velger man revysjefen og eventuelt andre sjefer. På et slikt allmøte er det viktig at man slipper til alle som er interessert i revy, slik at de kan bestemme seg for om det er noe for dem.

Det er lurt å ha klar noen påmeldingsark som kan deles ut til de som er interessert i å være med på oppsettingen. Disse leveres inn til revysjefen i utfylt stand.

Audition

Hvis det er stor pågang av aktører som vil være med på revyen, er det naturlig å holde en audition. Hvem som skal stå for denne er litt vanskelig å si, men det vil være naturlig at revysjef og økonomisjef er med. Videre bør instruktøren være med hvis denne er klar på et så tidlig tidspunkt i prosessen. Hvis revyoppsettingen vurderes som særemne, er det naturlig at en av norsklærerne er med i utvelgelsen.

Husk at det å velge ut folk til en revy er en ansvarsfull oppgave, og man må være profesjonell og holde seg til revyfaglige kriterier når man tar valgene.

Det er mange måter å gjennomføre en audition på. Det er vanlig å begrunne hvorfor man har lyst til å være med, og hvilken erfaring man har med å stå på scene. Det er også vanlig at man leser opp en tekst som man har øvd inn på forhånd, og synger en kjent sang. Husk at man kan være med på en revy selv om man ikke har verdens flotteste sangstemme. Mange gode skuespillertalenter har ikke sang som sin sterkeste side.

Noen kan ha lyst til å være med å produsere tekster eller musikk, uten å delta i sceneframføringen. Løsningen på dette kan være å opprette en tekst/komposisjonsgruppe.

Kunngjøringen av hvem som er valgt ut kan gjøres til en liten happening på skolen. Dette vil gi blest rundt revyen, men man må huske på at noen kan bli svært skuffet over ikke å få bli med. Det kan derfor være lurt å gi en begrunnelse til de som ikke er blitt valgt ut. En annen måte å offentliggjøre revygruppen på, er rett og slett å henge opp et oppslag.

Kickoff

Når bør en revyprosess starte? Dette avhenger selvfølgelig av når man har tenkt å framføre revyen. Hvis man legger premieren til nyåret (januar/februar), er det lurt å komme i gang så fort som mulig på høsten. Erfaringen er ofte at det blir en uke eller to for lite tid uansett. Jo tidligere man kommer i gang, jo bedre resultat vil man kunne oppnå.

Hvordan bør en revyprosess starte?

Vi har allerede nevnt allmøte og audition, men en kickoff kan også være hensiktsmessig. Da kan man leie inn erfarne revyskuespillere som kan motivere og gi tips til dem som skal være med i revyen. Man kan også invitere forfattere eller andre skribenter, for i denne fasen handler det om kreativitet og idémyldring. Slike arrangementer kan kostes av revybudsjettet, men man kan også prøve å få skolen med på et slikt opplegg, mot at alle elever får tilbud om å være med.

Norsk Revyfaglig Senter har god erfaring med å arrangere kickoff for skolerevyer. Les mer om det her.