Hvis man slår opp i en fremmordbok på revy, finner man en interessant definisjon: Et lettere tale- og syngespill, vanligvis løst sammenføyd med spøkefull satire over aktuelle hendelser og personer, og med innflettede utstyrs- og ballettscener.

Første gang noe slikt ble vist på en norsk scene er så vidt man vet på nyttårsaften 1848, og forestillingen het da også ”Nyttårsaften 1848-49”. Det var den danske litterat Erik Bøgh som under et kort norgesopphold skrev og fikk oppført den. Forestillingen beskrev på en morsom og frekk måte livet i Kristiania, og om Bøgh selv kalte forestillingen en tryllefarse, var og ble det en revy.

Det neste året fikk Erik Bøgh satt opp en tilsvarende forestilling i København, og den regnes som den første danske revyen, så vi ligger altså ett år foran danskene.

Den første helnorske revyen ble oppført på Møllergatens teater i 1872 og bar den folkelige tittel: ”Ola Glommen”. Dette var en revy med rød tråd som revyer ofte hadde den første tiden, og som de igjen fikk når man fra 1916 til 1960 skulle prøve å omgå luksus-skatten.

Men selv om disse profesjonelle revyene kan tidfestes eksakt vet man ikke helt når den første studentrevy eller lokal-revy fant sted, men det var sikkert ikke noe senere. For det var nå engang slik at folket ville mores, og revyformen er ofte morskapens fremste virkemiddel.

En revy som alltid nevnes revyhistorisk er ”Tutti Frutti” som ble oppført i 1893 på Eldorado i Torvgaten 9. Den gikk 101 ganger for fulle hus i et lokale som rommet 2000 mennesker, utrolig når man tenker på at byen den gang hadde 160 000 innbyggere. Revyen var skrevet av den store teatermannen Hans Wiers-Jenssen, og selv om det ble en stor suksess og publikum skrek da capo og encore, så ble det med denne ene oppsetningen. Men denne pangsuksessen fikk mange etterligninger og det myldret av revylignende forestillinger der slike kunne spilles.

Det var mange steder der man spilte i revystil, og når man ser bakover i historien, finner man steder som Dovrehallen, Kongshavn bad, Bygdø sjøbad, Bazarhallen, – dette bare i Kristiania eller Oslo! I Trondheim hadde man Hjorten.  Den Nathionale scene i Bergen spilte mange revyer tidlig i århundret, mens Tromsø var revyhovedstaden i nord. I det hele tatt fantes det, og finnes det fortsatt, revyliv, yrende og folkelig, over hele landet.

Skrevet av: Andreas Diesen

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.