Norsk Revyfaglig Senter arrangerer i 2018 et prøveprosjekt der utvalgte trønderske revygrupper skal få jevnlig oppfølging. Gruppene møtes en helg i juni og en lørdag i oktober. I mellomtiden får de oppfølging fra hver sin erfarne revyaktør, en mentor.

Les mer: Få hjelp av Revydoktoren!

De tre mentorene som skal ta revygruppene til nye latterhøyder er Sigmund Kveli, Anne Berit Sivertsen og Rakel Sivertsen. Når Kveli tar fatt på oppgaven som revydoktor har han en lang humorkarriere å spille på.

Erfaren håndverker

Humoristen fra Lierne gjorde sitt inntog på Norsk Revyfestival tidlig på 90-tallet, og sammen med fetter Sveinung Kveli satte han raskt standarden for humoren på festivalen. Med timing, gode tekster og underfundige karakterer gjorde de Kveli-humor til et begrep i det norske revymiljøet.

Det er nettopp denne erfaringen Sigmund ser på som sin største styrke som mentor.

– Jeg har skrevet og tenkt revy hver dag de siste ti årene, og jeg har prøvd det meste – både det som fungerer og ikke fungerer, forteller han.

Selv om humoristen innrømmer at man kan komme langt med talent, er det ikke talentet alene som er vinneroppskriften.

– Humor er som all annen kunst; det er en gudegave inn i bildet, men det er også et håndverk. Skal man gjenskape suksessen flere ganger må håndverket ligge i bunnen, sier han. Det er dette håndverket han håper å lære bort som mentor i Revydoktoren.

Tar tid

Kveli er opptatt av det revyfaglige og legger ikke skjul på at det tar tid å lage en god sketsj. Selv bruker han lang tid på å skrive nye revynummer. Tekster må knas og ord må vris og vendes på. Mantraet er å skrive ned alle ideer som faller ham inn.

– Man kan ikke gå rundt og vente på den store, himmelsendte inspirasjonen. Begynn med å få ideene dine ned på papiret. Mest sannsynlig sitter du igjen med haug med gråstein, men det er gull der. Man må bare grave etter det!  

Deretter skriver han tekstene sine flere ganger, og bruker mye tid på omskrivinger og kutting. Ifølge den drevne revyaktøren skal man ikke være redd for at teksten er to minutter for lang første gang man setter seg ned med den.

– Det er sjelden førsteutkastet er det som blir med på scenen, sier Kveli.

Vær ærlige med hverandre

Når Kveli blir med som mentor i Revydoktoren skal han følge én revygruppe over en gitt periode. Han har allerede ett tips klart: vær ærlige med hverandre.

– Skal man lage best mulig revy må man kunne gi og ta imot konstruktiv kritikk. Det forutsetter at det er et trygt miljø i gruppa, forteller han, som er vant til å jobbe fram tekster sammen med andre i trioen Kveli Rånes Bremseth.

Skal det bli god revy må aktørene tørre å legge fram ideer for hverandre.

– Det betyr at man ikke kan løpe gråtende ut dersom man ikke får stående applaus på førsteutkastet sitt. Det er nettopp dét det er, et utkast. Med mye jobbing kan det bli et godt nummer til slutt.

Gunvor står seg

For Kveli kan det være mange grunner til at et nummer er bedre enn et annet.

– Revy er veldig her og nå. De beste sketsjene er de som setter seg, som man husker lenge etter en forestilling. Det kan være fordi det var hysterisk morsomt, så gripende at man griner, eller rett og slett fordi det tar opp en interessant problemstilling, sier han.

Ett nummer som har blitt med ham videre, er Tjongsfjordrevyens “Gunvor”, som vant Beste tekst på Norsk Revyfestival i 2009.

– Det er et nummer jeg husker veldig godt. Det hadde vært etterlyst damer i monologer lenge, og så kommer “Gunvor” med denne galskapen, minnes Kveli og ler ved tanken på revynummeret.

Noe av det han liker best med “Gunvor”, er underteksten.

– Nummeret viser at man kan komme langt med overdreven selvtillit og liten selvinnsikt. Dette med å bare “peise på” – selv om du ikke kan å synge eller spille så skal du på scenen og ta dem. Det skal litt til, men dette er et nummer som står seg, sier han, som selv har skapt flere minneverdige øyeblikk på revyscenen.

Se flere videoer fra Norsk Revyfestival på Humorportalen.no