Det er straffbart å benytte seg av materiale andre har laget uten å innehente tillatelse til denne bruken. Det er enda mer straffbart å benytte seg av dette materialet hvis man samtidig setter sitt eget navn som rettighetshaver. Dette kalles å plagiere, og kan straffes med bøter, eller til og med fengsel hvis forholdet er grovt.

Det er imidlertid tillatt å benytte seg av et allerede eksisterende verk for å skape noe nytt ut av dette. Det hender også at to ideer oppstår på samme sted til samme tid, uavhengig av hverandre. Dette kalles ikke plagiering, men intertekstualitet. Man kan ikke eie åndsverkrettighetene til en idé i seg selv, et tema, en framstillingsmetodikk eller en histories dramatiske oppbygging.

Tekstforfatter/skaper skal synliggjøres i forbindelse med forestillingen – enten revybilletten selges for 100,- på den lokale bensinstasjonen, eller 450,- hos Billettservice.

Dette skal ikke bare gjøres når teksten er lånt, men også når skaperne er blant gruppas egne. En god skikk er å sette tekstforfatternes navn inn i programmet i forbindelse med navnene på revynumrene.

Ingenting har vært med på å oppløse fere kunstneriske samarbeid enn uenigheter om åndsverkrettigheter og pengeutbetalinger. Ofte har det vært gjort få, eller ingen avtaler om hvem som har opphavsretten til de enkelte verkene. Slik behøver det ikke å være!

Revygruppa står fritt til å lage skriftlige avtaler med skaperne om åndsverkrettighetene til det materialet som benyttes i forestillingen. Ikke alle synes det er så viktig å motta honorar for en monolog framført på høstfest i 4H, og noen synes bare det er morsomt å se koreografien sin som en del av en reklame på lokal-TV. Dette er helt greit, så lenge det avtales formelt.